Slik startet det.

I 1985 spilte søsteren min og jeg Dig Dug på et cocktailbord på en kiosk i Kristiansand. Vi elsket det. Vi byttet på, én spiller om gangen. Og jeg begynte å drømme om et bord der vi kunne spille begge to samtidig.

Jeg har bygget sånne bord før. Mye tre, mye vekt, liten skjerm. Men et fint møbel.

I april skrev jeg på Facebook at jeg hadde et nytt prosjekt. Denne gangen ville jeg lage spillene selv. Kun to spillere, sett ovenfra. Fotball, ishockey og basketball. I valnøtt, som vanlig.

Jeg har en fulltidsjobb ved siden av, så dette har vært kvelder i garasjen. Fikk ideen i april, og konseptet var ferdig rundt september. Sprø tider.

I slutten av juni begynte jeg på det første spillet. Fotball, der man sitter i hver sin ende og spiller mot hverandre. Jeg var pirkete på skuddene fra første dag. Et hardt skudd skal føles som om det bryter lydmuren. En lang ball skal ha den flate, harde skruen som sklir over toppen.

Jeg kalte det FlatSoccer. Kanskje det blir Flatball, får se :-)

Neste morgen fikk jeg en ny idé. Hva om flere kunne bli med ved å skanne en QR-kode, og bruke telefonen som kontroller? Sånn ble telefonene ekstra kontrollere på Flatboy. Skann, bli med, spill. Ingen app, ingen konto.

Neste: del 2, det første bordet.