Hver arena en ny tur. Hver runde en kamp.
Hver bane er sitt eget sted i Norge, på sin egen tid av året: ei fjellgruve med et topphopp som sender deg ned en lang landingsbakke, et gammelt kobberverk der banen går over seg selv på en bru og dykker gjennom en slagghaug, ei havn i regnet med ei bru du hopper av, hvite sanddyner under midnattssola, ei gjørmegryte i kanten av granskogen med en bekk å krysse, et grustak om sommeren fullt av hopp, og en ishall der grusen er kjørt inn på isen.
Truckene føles tunge og levende. De setter seg bakover når du gir full gass, dykker når du bremser, lener seg ut i svingene og spretter i fjæringen etter hver landing. Våt gjørme flyr i klumper, tørt støv velter opp bak deg, vannet spruter sidelengs ut av pyttene, og hver gang du skrubber langs veggen, regner det gnister.